Etter kanskje to veker med matningstrassel bed eg med dette om hjelp…
Må få reda ut ting,- min gosse er snart 4,5 mnd,- kor lenge skal matinga halda på når ein ammar no egentleg?? Heldt enno på 1 time inkl. stell og mys,- er dette for lenge?
Eg trugar på, men sjelden får eg Isak til å eta meir enn ein slurk på kvart bryst. Kan han få i seg nok på dette?? Det er så slitsamt for oss å truga slik,- han vert sint og skrik, og ein liten pause gjer berre av og til ting betre og han et ein liten slurk til. No har han også ofte nekta å ta bryst 2. Altså har han ganske ofte berre ete ein slurk på kanskje 5-8 min på bryst 1. Skulda lenge på varmen, men no er det kaldt att… Kanskje er det eg som berre plagar han?? Til nattslurk kan han legga i seg nesten 300 ml utpumpa mjølk,- då får han på flaske. (har elles mykje mjølk i brystene)
Må legga til at Isak elles verkar må bra. Han søv alle lurane,- 8.30-10, 12-14 og 16-16.45 utan problem, og natta er fast 19.30-7. Og tyngre vert han!! 3,5 mnd var han 7,9 kg.
Skjemaet vår er:
7-8.30 Mål 1
8.30-10 Sova
10-12 Mål 2
12-14 Sova
14-16 Mål 3
16-16.45 Sova
17.00-19.30 Mål 4 + nattslurk
19.30-7.00 NATT
Har også byrja med smaksprøvar kl 14, har testa litt forskjellig ei stund,-
Tenker på å utvida til to måltid, kl. 10 og kl 17 i staden. Er det eit poeng at det er eit måltid med berre mjølk i mellan måla med ”mat”??
Tenker elles på å forkorta luren på førmiddagen til 45 min. Frå 8-8.30 har han einsamleik, han stortrivst, og reder ut evt. kriser godt sjølv. Vil gjerne utvida dette etterkvart,- han viser faktisk tendensar til det! – (kl 8.30 berre vore vaken i 1,5 time.) Skal man la han leika til han er trøytt og sedan sova 45 min?? Kan ein då etter luren venta med maten til 10?
Eller skal eg heller korta middagsluren til 1,5 time??
Eit dumt spørsmål til, men som eg har tenkt litt mykje på… Isak skrattar ikkje så mykje,- og mor vert redd for at han er ulykkelig… Men han er jo glad, for det meste heile tida jo, likar å vera med på daglege syslar med både mor og far! Men vi får han berre til å skratta litt.. Hur göra,- vil jo ikkje vera hysterisk heller,- då er man vel heller desperat og IKKJE roleg…
Er vel kanskje litt trøytt no berre, av dette med amminga. Vert så lei av å sitta der...
/Anette