Jeg lurer på om noen har noen tilbakemeldinger rundt hvordan vår ettermiddag utartet seg i dag. Jeg kjenner at vi er i en veldig utfordrende fase.
Våre tvillingjenter er nesten på dagen 3 år. Jeg er høygravid, noe som setter et preg på min kapasitet.
De ble hentet i barnehagen ("dagis") av mannen og meg kl 16. De var kjempeglade og i godt humør og fikk masse oppmerksomhet.
Da vi kom hjem, begynte hun ene å mase om å se på tv. Vi sa at hun fikk se på tv klokka 17 (regel her i huset). I mellomtiden kunne de leke, sa vi, og jeg gikk inn på stua og begynte å aktivisere begge jentene med BRIO-tog og Duplo.
Mannen kom og sa at de måtte gå på do og vaske hendene, og da begynte helsiket... Han laget middag, med tv2 inn og ut på kjøkkenet, og jeg lekte med tog og perler sammen med tv1... 8)
Tv1 lekte fredelig hele tiden; men tv2 ble mer og mer sint. Hun var nok sliten etter en lang dag og ikke minst sulten, men hun hadde fritt tilgang på plommer og jeg prøvde å få henne til å komme og være med meg og søsteren.
Etter at hun hadde vært på do, og var rasende fordi hun ikke fikk se på barne-tv, spurte mannen min om hun ville leke på iPhonen hans på kjøkkenet sammen med ham. Det pleier hun å like.
Men etter noen minutter ble hun tydeligvis lei, og jeg spurte om hun ikke ville komme og hjelpe meg og søsteren med perlene. Da kom hun inn, tok en neve med perler og kastet dem utover gulvet. Jeg tok tak i hånda hennes og sa strengt at det måtte hun ikke gjøre, og at hun måtte plukke det opp. Hun bare så på meg, og kastet alle perlene i gulvet. Jeg ble veldig sint (hadde hørt på brøling lenge allerede...), tok henne til perlene og sa "NÅ PLUKKER DU OPP". Da kastet hun en lekeløve i hodet mitt, og jeg fikk så vondt at jeg ble rasende, og bar henne ut for å sette henne i trappen. Det er det vi pleier å gjøre når de er vrange - sier "sitt her til du er ferdig". Det er ikke snakk om noen evig time-out, altså, mer som et sted hvor de kan sitte til de er ferdige. Som regel er det snakk om maks ett minutt før de er tilbake. Vi prøver å være "hyggelige" og saklige når vi setter dem der,o g veldig glade når de kommer tilbake ("Heeeei!! Er du ferdig med å være sint nå?? Så KOSELIG!!")
Men jeg var temmelig sint da jeg satte henne ned i dag, for jeg tåler ikke at hun kaster ting på meg!
Hun kommer tilbake, tar perlebrettet til søsteren og kastet det utover gulvet. DA så jeg rødt, for søsteren hadde jobbet masse med brettet (og jeg
) og dette var bare så dårlig gjort. Så smarte meg, med bekkenløsning og vondt overalt og 25 dager til termin, græbba ungen under armen og stormet i RASERI opp trappa, inn på barnerommet og kastet henne i senga mens jeg brølte at NÅ ER DET NOK. Slengte en bleie etter henne og sa at hun var en drittunge, for hun hadde tissa i trusa mens hun satt i trappa (ti minutter etter at hun hadde sittet på do og bestemt insistert på at det IKKE var tiss). 
Det er jeg lei meg for.Uansett, da hun kom tilbake, var hun veldig lei seg og gråt om barne-tv og tyggis (AAAARGH). Jeg trakk pusten, og sa "Nå rydder vi opp perlene". Neida, hun går i stedet rundt og spytter på gulvet!!! Jeg hentet en fille, og sa "nå vasker vi dette opp". Hun bare spyttet og spyttet, jeg ble sint, men klart eå la være å eksplodere... jeg presset filla i hånda hennes og tok hånda hennes slik at hun vasket opp spyttet. Og så sa jeg at hun ikke fikk se barne-tv i dag.
På mystisk vis klarte jeg å beholde roen, og hun ga seg etterhvert med spyttingen, og med magiske pedagogiske evner klarte jeg å få henne til å plukke opp perlene. Hun gråt og sa hun ville ha kos, og at jeg ikke måtte være sint, og jeg sa at vi kunne snakke om det og kose etterpå, men nå først skulle vi rydde opp. Jeg var ganske forbanna på henne ennå... Men vi plukket opp perlene, og hun ble litt gladere.
Etterpå leste vi en bok sammen med søster, mens pappa laget ferdig middag. Resten av dagen var hun eksemplarisk. Men nå begynte søsteren med SIN trass... det skjer alltid.Når den ene har fått masse negativ oppmerksomhet, setter den andre i gang. Ikke så ekstremt som tidligere på ettermiddagen, men generelt vanlig treårstrass. Føler at vi takler det på en grei måte, men det er jo leit å se at det alltid skjer etter at hun ene har tatt så mye oppmerksomhet. Og ikke minst går uhorvelig store mengder av dagen med på disiplinering, kjefting, oppdragelse...
Jeg vet ikke om vi kunne gjort noe annerledes i situasjonen over, er det noen som har noen tanker? Hva gjør dere når de så TIL DE GRADER tester grenser? Når de virkelig gjør noe de VET er feil - som å ødelegge, kaste, spytte og slå? Nå er jeg rett og slett passivisert av bekkensmerter etter å ha båret rundt og kranglet med den ungen... må jo ikke bære en treåring, jeg!!!
Det skal sies at de ellers er veldig gode jenter altså. Helt vanlige, smarte jenter som ligger langt fremme på det meste i følge barnehagen. Så vi snakker ikke store adferdsvansker eller noe sånt... bare to treåringer på en gang...
Setter pris på tilbakemeldinger eller tanker!
Og ja, det har som regel en effekt. 
er det faktisk mannens metoder som harmonerer best med BB! Han bruker mange av dem som står der, helt intuitivt (har aldri lest en setning om barneoppdragelse i sitt liv, tror jeg). Vi er ikke helt på bærtur, puh.