Isak filosoferer rett etter tannpussen i kveld: Først synger han litt (MammaMu-melodi): Gå på skole og bli skytebas – la la la skytebas...
Når jeg blir voksen da skal pappa bytte jobb. Han skal bli skytebas når jeg blir stor. Da skal alle bytte jobb sånn at vi kan jobbe med anleggsmaskiner alle sammen. Du skal kjøre dumper, en helt enormt stor dumper, så stor at han så vidt kommer seg opp bakken til huset, så vidt, og så skal vi grave og grave ute i hagen, og lage vei helt bort til sjøn (3 km rett til fjells...), og der skal vi bygge en sånn gravplats for der skal dere begraves når dere blir dø...
- Men hvordan er det, er det ont for folk som er begravd nedi eit gulv, sånn som Taj Mahal, om andre folk stiger på gulvet... ?
Det ble litt å svare på før snart fireåringen vår kunne legge seg til ro! Men det var forresten bare å påminne han om snøfonnen vi kjørte inn med bilen i går da vi skulle parkere... og han ligger og hikster av latter, humoristen. En fin avslutning på dagen. Jeg får ta med meg alle innspillene om evigheten og den åndelige verden inn i kveldens meditasjon (eller blir det skiskytterstafett..?)
