Jeg må bare skrive av meg litt. For tiden jobber jeg hjemmefra og Isak er hjemme med meg. Mannen min jobber 100 % pga ny jobb. Isak og jeg har så fine og gode dager - han er en glad og sosial skit og vet at han trengs for at vi skal klare oss!
Det jeg synest er vanskelig og trist er at vi så sjelden treffer andre barn. Førra året passet vi en jente to dager i uken, men nå går hun på dagis tre dager. Jeg har prøvd å arrangere treff med hennes mamma (som er hjemme to dager i uken) i flere måneder nå... Med to eldre barn og småen på dagis anstrenger hun seg ikke akkurat for at hennes jente skal treffe andre de dagene... Forståelig nok, men at det er så vanskelig å få til gjør at jeg (sikkert pålagt fra samfunnet rundt meg) har dårlig samvittighet overfor min lille som nesten aldri treffer andre barn. Alle er jo på dagis! (Vi bor på et liiitet ställe, og jeg har ikke så mange sosiale kontakter her.)
Ved å skrive her vil jeg bare ha avkreftet mine tanker om at sønnen skades slik vi nå lever... Det hørest dumt ut, men trykket om dagis er stort... (Videre synest jeg slett ikke at dagiset her er bra, så når den tid kommer at vi skal søke han inn litt vet jeg ikke hva vi skal gjøre.)
Noe søsken er dessverre ikke på vei ennå!
Mvh
Takk for svaret, Ms Sophie! Sykdom har gjort at jeg ikke har fått svart før nå. 
) Det finnes ca 10-12 barn i alderen hans her, utspredt, men likevel. Alle er så godt som fulltid på dagis, og da har visst verken de voksne eller ungene "behov" for sosial omgang med andre. Det er jo forståelig, dagene strekker vel ikke til når man bare har et par timer på kvelden med et trøtt barn. Litt trist er det uansett.
Det er så trist når mamman bare sier at de “skal ordne opp selv”… -og de har ikke lært hvordan man gjør det på en sivilisert måte. Jeg har gjort det slik at jeg holder rede på Isak og hjelper han ut av situasjoner som evt oppstår ved å vise hvordan man gjør. Jeg blir uglesett av mamman, men man kan da ikke bare sende barn ut på slagmarken på den måten… 
)- så vi kan jo invitere noen hit. Det har vi også som sagt prøvd å få til, men står jeg litt mer på kan det kanskje gå i blandt. 
) Fordelen med små plasser, små butikker og lite folk er at Isak får stå på en stol og “pipe” alle varene vi kjøper!! –“Bra at jeg kunne hjelpe, så slapp damen å jobbe hele tiden”, sa Isak. Da vi traff en tjei som sang på konserten vi var på i går kveld utbrøt han; “Så fint du sang i går”, så opp og smilte. Hun var virkelig en tjei som hadde jobbet for å stå der og synge solo, og selv om det ikke var rent var det en bragd for elleveåringen! Det passet så himla bra å si noe fint til henne når vi traff henne på butikken, og det forstod Isak-gubben! Han er vel søt!!?